MASTODON lever fullt ut opp til navnet sitt og befester statusen som et av de beste nyere amerikanske metalbandene der ute med, av alle ting, sin store label-debut. Bandets tredje studiotilbud er en enorm skive brutalt tung rock som svinger vilt mellom all-out thrash på kutt som åpner 'Ulven er løs' og progressiv, nesten jazzete akrobatikk på låter som 'Bladecatcher' . Platen drar også nytte av sin løse konseptuelle følelse, bandets bisarre 'Blood Mountain' historie som tilbyr mørke, fantastiske bilder som passer til lyden, samtidig som det gir albumet en helhetlig struktur.
'Ulven er løs' viker for de like mektige 'Crystal Skull' og 'Sovende kjempe' , som begge buldrer illevarslende ut av høyttalerne med det ene monsterriffet etter det andre. Bill Kelliher og Brent Hinds har både knusende tone og kvikke, raske fingre, som gjør dem i stand til å dykke så raskt og elegant fra tykke plater av monolitisk gitar til mer komplekse, kompliserte passasjer. Selv dypt inn i albumet på kutt som 'Hand Of Stone' , paret bytter med ofte forbløffende letthet mellom de to, før de bryter inn i den mer subtile, mykere introen til 'Denne dødelige jord' .
det spiller ingen rolle hvor mange ganger du faller, det spiller ingen rolle hvor mange ganger du reiser deg opp igjen
Det har blitt bemerket andre steder at heller ikke Hinder heller ikke bassist Troy Sanders , som deler vokale oppgaver, har de mest særegne eller vidtfavnende stemmene. Det kan være sant, og det kan også holde tilbake en melodi som 'Denne dødelige jord' fra å sveve så høyt den kunne. Men samtidig fungerer den grovhuggede vokalen deres godt innenfor den solide granittmusikken rundt dem, og passer på dette tidspunktet både lyden og teksten så godt at det er vanskelig å forestille seg hvor ellers de kan gå.
hvis du ikke kan le av deg selv
Som 'Moby Dick' -tema 'Leviathan' , denne platen forteller historien om et forsøk på å bestige et mørkt, farlig fjell befolket av alt fra tremenn til en Cysquatch (en krysning mellom en Cyclops og en sasquatch). Historien fungerer som både metafor og heavy metal-eventyr, og bringer tilbake det enorme omfanget som ligger i sjangeren uten å overdrive verken de litterære hentydningene eller fantasikvotienten. Men 'enorm' er det operative ordet når det kommer til denne plata og dette bandet, og i en verden der alt, spesielt musikk, ser ut til å bli mindre, kunne vi brukt noen flere MASTODON streifer rundt på jorden.
Skrive Ut
