Det er mange spennende ting som skjer innen tung musikk i Storbritannia akkurat nå, og HERIOT kan legges til den listen uten å nøle. 'Dypende moral' er et veldig moderne, post-alt stykke arbeid. Uthugget av forskjellige excorierende elementer av ekstrem metal, hardcore, post-rock og industrial, er dette et 21-minutters slag på siden av hodet som vil få ørene dine til å klinge i flere dager.
Det er spesielt tilfredsstillende HERIOT har liten likhet med noen andre, selv på dette tidlige stadiet av deres utvikling. Det er absolutt nyanser av det kjente her og der, men det overveldende inntrykket er et band med en uuttømmelig tilførsel av gode ideer, og litervis av gift i tanken. Kjernen i denne plata består av korte, piggete utbrudd av kjerrende, atonal hardcore som er heroisk beksvart og uten håp. 'Carmine' , 'Nærsyn' og 'Enter the Flesh' er lydmessig tette og ubøyelige, dominert av rytmisk vold og gledelig nok ikke redd for å stoppe når alt er sagt. De litt lengre liker av 'Koalescens' og 'Dypende moral' er bygget av de samme råvarene, men med sine motparters klaustrofobi erstattet med en romsligere, teksturelt genial støybyge. I mellomtiden, uhyggelig ouverture 'Abaddon' og de amorfe 'Abattoir' ekko de ytre grensene til industriell og mørk ambient musikk, med sistnevnte som en spesielt oppsiktsvekkende ekskursjon inn i eksperimentell lyddesign som, hvis du skruer ørene godt nok opp, høres ut som HAXAN-KAPPEN remikset av MERZBOW . Enda mer urovekkende, kvasi-mellomspill 'mutagen' reduserer HERIOT sin musikk til en sirupsaktig vask av kroppsløs statisk og nynn.
Det er verdt å merke seg at ingenting på 'Dypende moral' er helt enestående, og det er mange nye (eller nye) band der ute, som finner ut flere nye måter å unnslippe sjangerpolitiet via murer av grotesk støy. Men HERIOT har fått hvert sekund av debuten til å telle, og lyden av et band med høye kreative mål er umiskjennelig. Dette er en hypnotiserende start på det som lover å bli en vill og øredøvende tur.
hvor gammel er taylor olsen
Skrive Ut
